På engelsk

Det Norske Institutt i Athen for klassiske studier, arkeologi og kulturhistorie ble innviet den 8. mai 1989, og ble dermed den fjortende «utenlandske arkeologiske skole» i Athen.

Instituttet ble opprettet under beskyttelse av Norges Universitetsråd, og drives og finansieres av de fire norske universitetene i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim i fellesskap.

Hovedfokus for instituttets virksomhet har vært den antikke kulturarven: kultur, historie, arkeologi og språk i Hellas og det østlige Middelhav, men moderne gresk kultur er en stadig økende del av vårt daglige arbeid.

Den Det norske institutt i Athen er et knutepunkt og en ressurs når det gjelder tilrettelegging for besøk og lengre opphold i Hellas for norske akademikere og studenter spesielt, men også for andre, som forfattere og kulturarbeidere . I samarbeid med den norske ambassaden i Hellas, støtter og oppmuntrer instituttet også kontakt på et kulturelt nivå mellom Norge og Hellas.

Til nå har instituttet vært ledet av seks universitetsansatte, som i hver sin periode har valgt å legge hovedvekt på ulike aspekter av den totale virksomheten.

 

Jorunn-CopyEn av de viktigste oppgavene for instituttets sjette direktør, bibelforsker og professor i kjønnsforskning i humaniora, Jorunn Økland (2016-), er å øke tverrfaglig samarbeid og generell aktivitet ved Institutt ved å gjøre det mulig for flere vitenskapelige disipliner fra Norge å dra nytte av instituttets fasiliteter og kompetanse. En annen viktig oppgave er å integrere gamle og moderne tilnærminger til kulturarv. Fortiden er nødvendigvis utforsket gjennom nåtidens øyne, og undervisning og forskning bør også omfatte kritisk refleksjon over dette faktum. Denne bevisstheten gir også en mer fremtredende plass i studier av moderne gresk kultur og historie ikke minst som et veiskille mellom det østlige og det vestlige Middelhavet .

 

Panos Dimas, EKL uke 47, 2008 039Instituttets femte bestyrer, filosofen Panos Dimas (2007-2015) sto overfor oppgaven å øke undervisningsporteføljen, utvide forskningen til ytterligere fagområder og å fokusere på formidling. Sistnevnte oppgave resulterte i særdeleshet i en økt synlighet av instituttets faglige og kulturelle tilstedeværelse i Athen og Hellas.

Dimas utvidet instituttets forskningsportefølje slik at antikkens filosofi ble en mer vanlig del av instituttets forskningsaktiviteter. Han etablerte også en lokal lesesirkel om Aristoteles.
Under Dimas ledelse ble ikke mindre enn ytterligere tre  arkeologiske prosjekter lansert: Først Kastro Apalirou-prosjektet (bysantinsk festning og by) på øya Naxos (2010-), under ledelse av Knut Ødegård og i samarbeid med et team av britiske forskere og Ephorate of Antiquities for the Cyclades. For det andre, «Den norske arkeologiske Survey i Karystia», sørlige Evia (2012-), under ledelse av Zarko Tankosic og med delvis ekstern finansiering fra Indiana University. For det tredje, Agios Ioannis / Cyclops Cave-utgravningene på Iraklia, under ledelse av Fanis Mavridis og Zarko Tankosic, og med delvis ekstern finansiering fra den sveitsiske føderale kontoret for kultur.

 

knut-athenDen fjerde instituttsbestyreren, arkeologen og historikeren Knut Ødegård (2003-2007) fikk utfordringen med å finne Instituttets rolle i et norsk undervisningssystem som har gjennomgått grunnleggende endringer med kortere og mer intensive kurs og nye former for evaluering.

Undervisningssamarbeid på BA- og MA-nivå med de norske universitetene ble etablert, samt et etterutdanningskurs for lærere i den videregående skole. Ødegård fortsatte også det norske arkeologiske engasjementet i Arkadia. Etter at Kulturlandskapsprosjektet i Arkadia (1998-2001) lyktes i å avgrense det antikke byområdet i Tegea, gjennomførte Ødegård i samarbeid med fysikeren Tatyana Smekalova et prosjekt med magnetometer-undersøkelser i sentrum av Tegea i årene 2003-2006. En regelmessig byplan som sannsynligvis kan dateres til ca. 550 f.Kr. og ny informasjon om byens agora og befestninger var de viktigste resultatene av dette prosjektet.

 

SynnøveDen tredje instituttstyreren, filologen Synnøve des Bouvrie (1999-2002) fikk mandat til å konsolidere og utvide instituttets aktiviteter. Dette har kommet til uttrykk ved at instituttet har vært vertskap for internasjonale symposier og seminarer på områder utenfor en streng definisjon av det klassiske, men innenfor instituttets engasjement, så som myter og symboler, mytemotiver, og gjensidig påvirkning mellom Middelhavslandene. Under des Bouvries tjenestetid feiret instituttet sitt 10-årsjubileum. Den arkeologiske virksomheten ble beriket med «The Greek-Norwegian Deep-Water Arcaeological Survey» ved Ithaki, under felles ledelse av Katerina Delaporta og Marek Jasinski. Sommeren 2000 ble et intensivt nygresk-kurs gjennomført for første gang, for en mindre gruppe norske studenter.

 

Erik ØstbyInstituttets 2. direktør, arkeologen Erik Østby (1994-1998), flyttet hovedvekten over til arkeologiske utgravninger. I Tegea, hvor Østby hadde vært aktiv siden 1990, fortsatte han sine undersøkelser, og nærmet seg publisering av sine funn og oppdagelser.

Utgravningen i Petropigi under ledesle av Siri Sande fortsatte. I sitt siste år som instituttstyrer virkeliggjorde Østby et enda videre norsk engasjement i Arkadia, «The Norwegian Arcadia Survey», under ledelse av Knut Ødegård.

En viktig begivenhet i annen styrerperiode var innvielsen av det Nordiske Bibliotek, fellesbilioteket for de fire nordiske landene, skapt på grunnlag av det svenske institutts allerede eksisterende boksamling.

 

Øivind Andersen Nemea 2007 EKLByrden med den fysiske etableringen av instituttet som fungerende institusjon med lokaler, personale og utstyr falt på instituttets første styrer, filologen Øivind Andersen (1989-1993). Han gikk til innkjøp av en betydelig boksamling, kjent som «Professor Johannes Triantaphyllopoulos’ bibliotek».

Andersen la vekt på ønskeligheten av en klassisk-humanistisk komponent i norsk utdannelse, og på nødvendigheten av et sterkt og aktivt institutt, med den prestisje det medfører. Dette kom til uttrykk i en serie bøker som inneholder bidrag fra ledende norske og nordiske forskere innen klassiske fag (klassisk gresk religion, Pausanias’ reiser, livet i Antikkens Athen samt den historiske og litterære kontakt mellom Hellas og Norge).

Parallelt med dette, organiserte instituttet vitenskapelige forelesninger og symposier i Athen, rettet mot alle de utenlandske instituttene i Athen og et videre publikum.

I løpet av Øivind Andersens bestyrerperiode ble to arkeologiske prosjekter igangsatt, ett i Tegea i Arkadia (sentrale Peloponnes), ledet av Erik Østby, og ett i Petropigi nær Kavalla, ledet av Siri Sande.

Instituttet vil alltid være et hjem for studenter og forskere fra Norge og andre steder som trenger å være i Hellas i forbindelse med forskning og studier.